Sånn er det tenk ...

Mandag og ny uke. I går var vi ved Roald Amundsens hjem i Svartskog, og lånte brygga hans * smiler *  Sola skinte fra skyfri himmel og brygga innbød til søndags hygge for vår lille familie. Herligheten fant blåskjell og en marmor stein, og var mer enn fornøyd med fangsten. :)  


I dag våknet vi til lubne snøfiller, men jeg smiler uansett fordi jeg vet at det er forbigående! * ler * Våren vinner, uansett! Synes det er deilig med vårlige tendenser, men... vi er nå enda i februar og for meg skal det vel være VINTER iallfall en måned til! 


Jeg har brukt den siste uken på å komme meg etter innleggelses brevet og en endelig operasjons dato. På en måte er det befriende og veldig deilig å vite at jeg om to måneder vil begynne på min "hjerteferd" - den første operasjonen! På en annen side er jeg livredd ( naturlig nok ) og tenker på både selve operasjonen og rehabiliterings tiden. Jeg er klar over at dette gjøres daglig på Rikshospitalet og at legene er Norges fremste spesialister på dette området, men det kan vel ikke frata meg retten til å føle det sånn? Jeg har fått mange positive kommentarer og oppmuntringer, og dessverre tilsvarende lite forståelse for at jeg faktisk sier at jeg ER redd! Det hadde jeg vel aldri ventet meg, og folk sier at jeg bør vel være glad for at jeg endelig skal operere. Ja selvsagt! Men til og med den positive & nær sagt alltid blide Klaffen har også ett større følelse register, og dette kommer faktisk frem. Så JA jeg ER glad - veldig glad men også redd. Ambivalent tror jeg er det rette ordet * smiler * 


Nå har Herligheten vinterferie og vi skal kose oss sammen en hel uke <3


Ønsker deg en deilig mandag, Carpe Diem!