Think Positive!

Ja jeg innrømmer det. Jeg liker å tro at jeg er god på å tenke positivt, men når mørket senker seg og natta kommer krypende på, ja da skjer det ting. Frykten kommer, redselen for at det skal skje noe mens verden hviler - at ambulansepersonalet må avbryte nattehvilen sin, at naboen skal våkne av blålys og sirener, at akuttteamet som fra før er overarbeidet skal få fnatt ... osv. Alle de ( psyke ) tankene gjør meg egentlig ganske sliten og litt smågal! På dagtid når sola skinner og livet er i vater fnyser jeg bort de fjollete tankene og ler for meg selv. Hallo liksom, alle disse menneskene ønsker meg det beste, og ved god helse <3 Sånn tror jeg at flere enn meg er, at mange føler på - men ingen snakker om. Å være en "byrde" for samfunnet, for familien og vennene. Alle de deilige oppmuntrende ordene fra familie, venner og bekjente. " Stå på", " keep calm" ," Hold ut"," Smil til verden og verden smiler tilbake" Liker! Jeg liker å lese alle kommentarene, jeg smiler når jeg ser folk setter pris på meg & mitt og jeg liker at jeg faktisk hjelper andre ved å være åpen om mitt! At bare ett menneske får en bedre dag ved å følge meg, lese bloggen og kjenne at smilet sprer seg, da er det verdt det. For det ufattelig deilige er at livet er jo egentlig ganske ålreit! Til tross for atrieflimmer, en bukspyttkjertel som Ahus tok livet av, og ledd som knirker & verker. Jeg elsker livet! Ikke hver dag er like energisk og digg, men jeg prøver hver eneste dag å fortelle de rundt meg at jeg virkelig er glad i de, at de utgjør en forskjell i livet mitt og at jeg nyter hver sekund! Tenk å få en bestevenn i voksen alder! Herregud så heldig jeg er :) Tusen takk til Carita & Kine for at dere alltid er her <3

I dag skal jeg sovne med smilet på puta <3

Frustrert

Egentlig er jeg  frustrert, sint og ambivalent. At ytterst få kunne få ubehag ved å spise fet mat var det jeg fikk beskjed om. På nettsidene til sykehuset står det. Forventet resultat " Som regel er det en fordel å unngå fet mat de første 14 dagene etter at man har operert bort galleblæren, men alle kan spise uten restriksjoner etter dette."  Hmmm... det var rart! Nå er det 5 mnd siden jeg opererte ut min, og jeg kan fortsatt kun spise knekkebrød uten pålegg og drikke vann uten å kaste opp eller oppholde meg på toalettet den neste timen. I går fikk jeg budskapet fra fastlegen om at dette vil være min hverdag, ARG!!! Tillater meg selv å snøfte litt i dag, så blir det "likar i mårra" 

Sannhetens øyeblikk

Sannhetens øyeblikk :) 

For å være ærlig, vi når nye høyder. Det er så lenge siden jeg kunne se fargen på plasten på skittentøykurven at jeg smiler når jeg er innom badet! Det ser nok enda noe kaotisk ut, men på sett og vis så lærer man seg til og med å leve med dette * ler * 

Jeg elsker tellekanter og ønsker meg ett giga "walk in closet." Jeg ville sortere klærne først etter farge, deretter i kategorier og sommer/vinter. Jeg ville hatt en egen hylle til pensko, og knagger til beltene. Men seriøst ... når soverommet er på 6m2 og skal romme både seng, skap & innadvendt dørblad ;)

Ikke kan jeg skilte med freshe bilder fra frokosten heller. Med deilige velfylte glass med ny presset juice. Nei her blir det en skvett med melk i hvert glass, og oftest står det litt igjen når ungene løper ut døra til skolen. Da er morgenens energi oppbrukt og jeg lar det stå å godgjøre seg litt før jeg flytter det bort til oppvaskbenken! 

 Ikke blir det for mange "hjemme hos" bilder herfra heller, for jeg må ( etter reglene ) flytte på 3/4 av alle mine ting og det er en for stor jobb. Det henger nemlig en sort ledning ned bak tven, på den hvite veggen vår. Skulle tatt seg ut å få med  * smiler * Ikke kan jeg vel egentlig skilte med navn på ett eneste designermøbel vi har heller, eller en vase eller nips med en kunstnerisk twist. " Vasen i bakgrunnen - er fra ... loppemarked! " Nå er riktignok gjenbruk fortsatt populært så noe honnør ville jeg kanskje fått?!

Dessuten er kjøkkenkroken vår fylt til randen av halvfulle krukker med lite spenstige matvarer. Til tross for at jeg er så heldig å ha en kokk i hus, ja så finnes det både Honnikorn, tørket pasta, ris også sparer vi  på en skvett eller to med vin - sånn i tilfelle. 

Dekoratøren i meg skriker etter å få komme ut igjen, og ikke minst kanskje finne igjen den feminine Mona. Men kroppen stritter i mot og nekter å ha på trange klær, høyhelte sko og smykker. De rå tøffe skoene jeg kjøpte i helgen passer nok ærlig talt best til pynt! Etter operasjonen i januar har jeg gått ned noen kilo, men det synes neppe for mann i gata. Med jeans og komfortable cardigans loffer jeg rundt i mitt eget tempo, sannsynligvis med ett stort skjerf surret rundt halsen. Jeg fryser 3/4 av døgnet, de resterende kalles å være i ørska. Deler av denne tiden er det naturlig for de aller fleste å benytte til søvn, og det vil jeg og`. Null problem å sovne til natta, for lakenskrekk har jeg ikke. Men etter tre timer våkner en sentral del av kroppen, hodet. Den registrerer smerte, og som oftest en doven kroppsdel eller to, og da er vi i gang ... De siste tre timene i senga er urolige og lite behagelige. Når trollet omsider kommer ut av senga og vekker podene, da sier kroppen min " God morgen" Og på dager som i dag, med sol & glade barn så kan man ikke annet enn å nyte det som er. Da får flimmer være flimmer, magetrøbbelet får vente ( bare la være å spise / drikke ) og smertene ellers i kroppen settes på mystisk vis på hold. Jeg smiler, stryker ungene på kinnet, smører mat & nister. Jeg kjenner at jeg virkelig liker det, at dette gjør meg glad og gjør livet mitt godt. Jeg vinker hade`på trappa og lukker døra forsiktig igjen. Står helt stille og bare lytter til skrittene på grusen som blir stadig svakere ... jeg er verdens heldigste! Når sannhetens øyeblikk er kommet skal jeg om ikke annet huske de fine stundene, kjærligheten & gleden i livet - så får rot være rot <3

Herlighetens skråblikk

Ett annerledes innlegg. Ett gøyalt skråblikk fra Herligheten. Ute på tokt med kamera, ivrig på å dokumentere og ikke minst forundre seg over tingenes tilstand. Disse bildene er tatt på vei til dansetime på Attic i Drammen :)

" Her burde de ha satt en benk mamma, her var det fint!" * smiler *  I likhet med mammaen sin har hun god innlevelse og ser godt for seg en kosestund her, med is på en varm sommerdag.

" Jeg tror jeg synes det er kult" sa hun først, men så kom tankene over i en annen bane og hun mener " Det må være slitsomt for de inne å ha sånt gitter foran vinduene!?"  Litt av en observasjon! 

Her har de dessverre etter Herlighetens oppfatning gått tom for gitter .... Hvem skal gjøre resten av jobben?" Det ser ut som om noen har pakket inn noe halvveis mamma" , skikkelig teit! 

Nå er det glade maidager, fri fra hverdagens forpliktelser, lekser & aktiviteter. Besøk av venner, bake litt og ellers bare nyte. Kameraet har fått nytt batteri, og snart skal Herligheten & mamma ut på nye eventyr.... blir du med? 

Klar, ferdig, gå

Dette var jammen med moro! Siste innlegg " Bytte" har gitt meg drøssevis av tilbakemeldinger, og om mulig enda mer motivasjon for å jobbe med mer blogg. Som min fine venn Aase svarte " Ole Brum" Ja det er jo fullt mulig, begge deler! De som ønsker hjerterelatert stoff må bare bære over med meg og mine sprelske interiør innlegg, deal!? Det kommer litt av hvert, kanskje egentlig mer av meg * smiler * Har vært inne å mimret på Monas Lykkebo, min gamle blogg og skal si livet forandrer seg brukbart mye på tre år! 

Våren er den fineste årstiden for meg. Verden våkner til liv igjen, og enkle ting som hestehov og ett knippe med hvitveis langs veien får hjertet til å banke ekstra. Ta frem utemøblene, plante  stemor & ranunkler ( altfor tidlig ) og bytte fra vinter til sommergarderobe! Syklene til ungene er for lengst funnet frem og er flittig tatt i bruk. "Boksen går" og trampolina er av de mest populære aktivitetene, og hele gata deltar! Egentlig ren idyll :) Litt solskinn på en vinterblek kropp og man føler seg egentlig ganske så fresh ...

I dag har Herligheten & Junior reist på leirskole. En ( liten ) uke med spennende utfordringer & masse masse kos. Sommerfuglene hadde det travelt nede i magen i morges, og frokosten var egentlig ikke så god * smiler *  En liten uke uten barn, men med plikter & hverdags rutiner allikevel. I dag venter jeg besøk av søteste hjertevennen min, og det gleder jeg meg stort til. Nå er det en stor kopp te som er planen, så ser vi hva resten av dagen bringer :) Tuddelu` 

Bytte!?

I tenkeboksen ... jeg begynte som interiør -blogger for fem år siden, men la ned MonasLykkeBo da jeg ble syk & opprettet Hjertebloggen. Dekoratøren i meg, interiørkonsulenten kjenner at det kribler i blodet og jeg virkelig savner yrket. Kanskje det er på tide å snu tingene opp ned?! 

Når er nok nok!? Kanskje Hjertebloggen skal få sjelefred og den kreative delen blomstre litt?`

Carpe Diem! 

En nærmest perfekt helg er tilbakelagt, og jeg har fylt hode & hjerte med flere gode opplevelser. Loppisfunn, restaurantbesøk, Operataket i solskinn, Vigelandsparken og kos med de beste. Besøk av svigermor & co fra det høye nord var selvfølgelig en høydare, og gleden i øynene til kidza når de omsider kom med flytoget er ubeskrivelig:)

Hjemme her har det ikke skjedd noe. Hybelkaninene har fått innvilget midlertidig fri flyt, oppvasken på benken får stå natta over og jeg kjenner at ikke engang en overfylt skittentøys kurv kan irritere meg. Med en entre på 5 m2; ett overfylt skostativ, ett par dusin jakker, ett tørkestativ og papir -innsamlingsesken i hjørnet så virker det nok kaotisk for de fleste. Men det funker jo på sett & vis. Det er en smal sti frem til døra, og god rømningsvei om behovet skulle melde seg. * smiler * Skal bare frem til at det er mulig å ha ett godt liv selv om ikke alt er på G. Selvsagt skulle jeg ønske at jeg hadde større plass, at det var rent & ryddig og at jeg kunne legge ut skrytebilder av lykken vår. I samme slengen kunne jeg tenkt meg å knipse noen bilder av ny innkjøpene her, forhåpentlig ei fancy veske & ett par lekre vår sko. Men sånn er det heller ikke. Nye gummistøvler til barna, skolesekker på gulvet & ikke minst grus. Jeg har jo ikke barnehage barn lenger, men grusen fortsetter å bli med inn :P Det er fortsatt folk som "plages" med vår ( les min ) uendelige lykke, de positive kommentarene og selvsagt uttrykkene som Kjærlighet, Herlighet & Bonusmamma. Det får noen til å se rødt, men hallo... det er mitt liv! Liker du det ikke så kan du la være å lese bloggen min. Ett mål har jeg satt meg; se positivt på livet & ta de utfordringene som kommer. Jeg velger å fokusere på de positive tingene i hverdagen vår, knipser de lykkelige stundene & velger vekk grus, ett overfylt bad, tørkestativet og all annen hverdag. Folk flest har det sånn!?! 

Nå er det kun få timer til jeg skal ta av R-testen, og det skal bli så digg! Skal vel feire det med ett glass Farris faktisk <3 Om en ukes tid har damen på Rikshospitalet gransket, vurdert & kommet med sin uttalelse - og jeg får dato for operasjon. Fingers crossed!